Forsiden Program og aktiviteter Hagetips og idéer Hagen på To gård Om oss Linker

Styret Årsmelding Medlemsside

Kontakt oss/gjestebok

FUNDINGRUDHUSET PÅ TO GÅRD:

Nesodden historielag har satt opp og restaurert et gammelt hus fra Fundingrud gård på To gård. Hagelaget deltar i et samarbeid om å lage en tidsriktig hage. Vi er i gang med å plante, og har så langt hatt et godt samarbeid med kommunen og historielaget om dette.

Staudebedet i skråningene og ved inngangen er på plass. Det er plantet abrodd på hver side av trappen.
Urtehagen er på plass - med urter som kvann, løpstikke, oregano, timian, pimpernell, jordskokk etc.
Bilder fra hagen ser du på historielagets side
Les mer om plantene i hagen
Les mer om utviklingen av den historiske hagen på TO

Er du interessert i å være med på prosjektet kan du kontakte Siri Lindseth på telefon 47 26 35 22

 Våningshuset fra Vestre Fundingrud er meget gammelt. Man har funnet en stokk fra 1707 og en fra 1793.

Huset er tatt ned, flyttet til To gård og gjenreist der. Dette har vært et stort og krevende prosjekt. Arbeidet er utført av dyktige ildsjeler fra Nesodden Historielag. Utallige dugnadstimer har gått med. Det har vært nødvendig å skifte ut deler av treverket, og materialutgiftene beløper seg til om lag 350.000.

I løpet av 2006-2007 har Historielaget arbeidet med å gi huset en tidsriktig innredning. Dette arbeidet er avsluttet våren 2007.

Den historiske hagen på To er et samarbeidsprosjekt mellom Nesodden Historielag og Nesodden Hagelag.
Målet er å skape en tidsriktig ramme rundt det gamle Fundingrudhuset. Vi vil derfor plante trær, busker og blomster som var vanlige omkring 1850. I en del av hagen vil vi plante og merke vekster som er hentet fra gamle husmannsplasser på Nesodden. I tillegg blir det en urtehage sør for huset.
Vi planlegger at den historiske hagen skal stå ferdig i løpet av 2008.

Kilde: Nesodden historielag


OM PLANTENE PÅ TO GÅRD

ABRODD
Tidligere kunne abrodd være plantet trappa eller ved fjøsdøra slik at en kunne gni seg i hendene for å få god lukt etter å ha vært i fjøset. En bukett ble også tatt inn i blomstervase for å gi god lukt i stua. Folk holdt også en kvist oppunder nesen for ikke å sovne når de satt i kirken, og tørkede kvister ble lagt i lintøyskapet for å gi godlukt. Den ble også lagt i tøyet mot møll.

KVANN
 Kvann sies å være den eneste medisinal-krydderurtplante som er kommet på verdensmarkedet fra Norge.
Den har vært brukt som grønnsak i Norge i uminnelig tid (stengel og blad). Kvann inneholder mye c-vitaminer og var et viktig kosttilskudd i vikingtid.
Snorres kongesagaer forteller om inngjerdede kvannegarder, også nevnt i Magnus Lagabøters lov.. I 1194 satte Gulatingsloven straff for å ta kvann fra annen manns eiendom.
Den bør dyrkes fra frø, som må ha lys for å spire.  Frøene er svært lite holdbare, så det beste er å så på høsten, rett på voksestedet.  Har planten først etablert seg, vil den så seg selv når den får blomstre (planten dør etter blomstring).  Den liker seg best i halvskygge og i ganske dyp, fuktig jord.
Alle deler av planten brukes, frisk eller tørket.  Stilker kan kandiseres. Bladene er fine å tørke og ha til te, krydderblandinger til lam og vilt eller i potpurri.  Kvann passer godt i rabarbraretter. Kvann kan smake litt bittert, men når den blir kokt går det bitre over til søtt.  Man trenger mindre  sukker hvis man bruker kvann.
 Mange stedsnavn i Norge er oppkalt etter kvann. Vi har Kvanndal i Hardanger og vi har navn som Kvanndalstind og Kvanngarsnes.

 

Er du interessert i historiske planter, les mer på plantearvens sider